smilebloggen

Sist jeg blogga var 1.mai, noe som er evigheter siden. 

Jeg har det greit. Går til BV annen hver uke, går til DPS annen hver uke og har B å snakke med hver uke. Har ikke selvskada på 4 mnd og 1 døgn, mer om det i ett annet innlegg. 

Jeg har flere ganger de siste 18 dagene hatt behov for å blogge sånn plutselig, men har ikke tilgang til pc/internett alltid av den grunn for det er ofte når jeg er på bussen jeg tenker. Det er rundt 1 mnd igjen til hun i BV går ut i permisjon, jeg har fått hilst på hun nye saksbehandleren min. Det er ganske kjipt å tenke på, men de 4 siste mnd. har flydd forbi, og vist det kommende året går like fort, så er det jo ikke lenge til jeg får snakke med henne igjen. 

Jeg og hun har også snakka litt om hvordan det blir når jeg møter henne når hun er uti perm.

Jeg er fortsatt super forelska, og snakker stadig vekk med han jeg liker enten på facebook eller face to face. Det er herlig, men også vondt når det går en tid uten at jeg snakker med han, for jeg er så redd for at han snakker med andre jenter. Selvom han selvfølgelig kam gjøre hva han vil, vi er jo ikke sammen. 

SMIL

Hvorfor er den smerten så vondt? Smerten er så inderlige stor. Jeg kjenner det hele tiden når jeg er våken, klarer å tenke på andre ting, men så fort det blir en ledig stund så er smerten der. Den begynte nede i magen som en lite liten smerte jeg ikke trengte å tenke på. Den vokser, snart er den helt oppi halsen, det blir for mye. Tårene vil trille om dette fortsetter.

Hvorfor deg? Hvorfor meg? Jeg vett ikke hva du vett, folk som ikke burde få vite det vett det. De vett at jeg liker deg, men har de sagt noe videre til deg? Hvorfor må jeg være forelska igjen? Jeg husker sist jeg var så forelska, det var jævlig når jeg fikk vite at han ikke likte meg. Hvorfor må jeg like deg, ikke at jeg har noe i mot deg, men jeg føler at sjansen for at vi blir sammen er utrolig liten.

Jeg møter deg i gangen på skolen, og det er som folk beskrive det når man er forelska. Man skjenner det fra tå til topp. Du løfter blikket, ser på meg og sier hei. På under sekundet så får jeg DEN følelsen i magen som sprer seg ut i hele kroppen, jeg smiler og sier hei. Herregud så forelska jeg er da, men så er du vekke og tankene kommer Tenk om du ikke liker meg? Jeg vett hva du skreiv til ei venninne, jeg vett at det du skreiv er sant siden det gikk på utseende hennes og hun er fin! Var det for å få snakke med henne? Var det for å bli bedre kjent med henne? Eller var det bare for å være snill?

Jeg er så jævlig forelska, men for ett helvete jeg kommer til å ha med meg selv om jeg forteller det til deg og du har null interesse for meg.

Psykologen min mener at jeg er så utkjørt for jeg er forelska og for at det skjer en del, altså mye tanker og følelser i sving hele tiden. Bare i dag så har jeg vært i kjelleren en gang, himmelen 2 ganger og noe midt i mellom resten av tiden.

Jeg er så redd for å bli såra om du ikke liker meg, og om du først like meg så er jeg redd for at du skal gjøre uønsket ting mot meg, selv om jeg ikke tror at du er en slik person akkurat nå.

SMIL 

Endelig! Etter to år og tre mnd. så er jeg endelig ferdig med det som har med rettssak osv å gjøre. September var sist gang jeg satt i rettsak (Ankesak), nå 7 mnd. senere kan jeg legge alt på hylla og leve videre. Det blei nemlig søkt om oppreisning til meg. Når det var gått 7 mnd. så trudde jeg naturlignok at det ikke blei noe av, og folk sa at jeg måtte ikke ha for store forhåpninger. 

I dag tidlig hadde jeg litt ekstra tid, så sjekka kontoen i minibanken, der var det komt inn 50 000 kr! Tårene trilla, og jeg ringte til mamma, pappa og ''mamma'' før telefonen gikk tom for strøm. Jeg holdt på å gråte flere ganger i dag, og jeg gråt i stad når jeg sa det til noen andre som står meg nær. Skulle gjerne ha sagt det til hun i BV selv, men hun leser det nok på bloggen før jeg rekker å si det. DPS får vite det i morgen, I skal få melding litt sener i kveld, og til slutt men ikke minst B skal jo få vite dette, men det blir dessverre ikke før mandag, holder på å tenke ut akkurat hvordan jeg skal si det!

Fra google.no

Penger erstatter ikke det som er skjedd. Det fjærner ikke vonde minner eller arr, men herregud så gøy det er med ekstra penger! Og selvom jeg ikke vant selve rettssaken, så er det overgriperen som må betale 50 000 kr! Eller det vil si, jeg fikk penger fra staten, og han må betale til staten.

Jeg har lenge hatt lyst til å drite i alt som har med rettssaken å gjøre, men har hele tiden vært forberdet på at det ikke gikk min vei. Jeg var redd for å gå flere dager uten å tenke på det tilfelle jeg fikk brev i poset der det stod at jeg ikke fikk oppreisning. Nå har jeg fått oppreisning, jeg er ferdig med alt som har med rettssak å gjøre nå, NÅ skal jeg begynne å leve igjen!

Har lyst til å reise til nærmeste storby på lørdag, og bruke så mye penger jeg klarer, men fornuften slår til igjen, blir penger først og fremst til førerkort, sååå får jeg se hvor mye jeg har igjen :-)

SMIL, verden blei en superplass å leve i dag!

3 mnd. har gått siden jeg har vært selvskader i 2 år (Altså det er 2 år og 3 mnd siden jeg begynte)

3 mnd. siden jeg var glad på hun i BV sine vegner, sjalu til 1000 og følte verden skulle gå under, dagen før fikk jeg vite at hun skal ut i mammaperm

3 mnd. siden en lærer døde, det var ting stemning over hele skolen. Jeg var redd og måtte finne B som akkurat da var den eneste som kunne trøste.

3 mnd. siden jeg fikk diagnose depresjon og angst

3 mnd. siden jeg dro barberbladet over armen sist

3 mnd. siden jeg igjen sa Dette var siste gang jeg selvskada!

Det var mye som skjedde. Det meste har roa seg nå da, bort sett fra tankene om at jeg skal gå ett år uten hun i BV. Det har vært helt jævlig å gå 3 mnd uten å skade seg, uansett hvor fristende det har vært, men jeg har klart det, og jeg er blitt sterkere! Mellom hver selvskading det siste året ca. så har det vært 1-4 mnd. Nå har jeg som sagt vært 3 mnd uten, 1 mnd. igjen, så har jeg vært 4! Motivasjonen er stor! Jeg lovet også T at etter så og så lang tid så skal jeg skrive melding til han om hvor lenge jeg har vært skadefri!

Jeg snakket også med en lærer på skolen i går, han vett hva som er skjedd med meg, men jeg snakker samtidig egentlig ikke med han om det, men han er veldig opptatt av at jeg må slutte, også var jeg inne hos han i går og sier at i morgen (altså i dag) så har jeg vært uten selvskading i 3 mnd, da sier han Flott Nina! Nå må du bare klare 4 mnd, 5 mnd, 6 mnd og 50 år. Jeg har lyst, men sjansen for å få tilbake fall er stor, men det er ikke sikkert jeg får det, men jeg svarte
- Heh, ja! Hold kontroll på alle åra du da
- Det skal jeg gjøre, om du har kontroll over selvskading!

3 mnd. er for meg ingen ting å feire, har vært 4 mnd uten på det lengste, men jeg ville bare få ned noen tanker!

SMIL?

Hei!

Jeg var nedom ungdommskolen i går for å snakke med T, for han høre jo til en av stjernene. Nå når han endelig vett det, så tror jeg alle som høre til stjernene vett det. Samtalen mellom meg og T var slik:
Meg: Du vett jo at jeg har vært igjennom mye forskjellig
T: Ja...
Meg: Når jeg har gått igjennom dette, så har jeg hatt folk som har støtta meg, der i blandt er det jo deg! Derfor er du med på... Eh.. Har ikke tenkt ut hvordan jeg skal formlere denne settningen... Du er en del av tatoveringen jeg har tatt.
T: Åh? Jaha... Får jeg se?
Meg: Mhm *Viser tatoveringen*
T: Stilig, dette gjorde meg glad!

Snakka med han to minutt til før jeg måtte gå, for han skulle ha time, han gikk med meg ut i gangen, ga meg en klem og sa at jeg måtte bare gi en lyd om det var noe! Jeg nikket og smilte.

Jeg er strålende fornøyd med tatoveringen! Skorpa er vekke nå, og etter den blei vekke så har jeg lagt merke til at jeg har fått tatovering opp ett ganske synlig arr, eller jeg vett at det er der, men jeg vett ikke om andre har sett det?... Om man ser veldig godt, så ser man ehh... at det er noe litt ekstra med stjerna der, men jeg klarer ikke å forklare hva det er. 

Jeg har noen katteklor og en forstua arm. Først så peker T på katteklora og spør hva det er jeg sier Det er ikke selvskading altså, det er katteklor. Jeg er ferdig med selvskading! Til svar da fikk jeg Jeg vett du er det Nina, jeg er bare nyskjerrig. Har foresten vært 3 mnd. skadefri i dag, men det kommer det nok eget innlegg om.

SMIL

Endelig! Mer glede! Denne nå pga. jeg kom inn til en lærer, la noe greier jeg har fått på pulten hans og sier Jeg gir opp engelsken! Og satte meg ned. 
- Jaha? Hva er det nå da? Fikk jeg til svar
- Jeg forstår ikke en jævlia dritt! Jeg gir opp engelsk! Jeg kommer inn i timen, prøver å følge med, etter fem miniutt er motivasjonen vekke, når læreren begynner å snakke om prøver og hva vi skal gjøre på engelsk. Jeg skjønner det ikke.
Jeg innrømmer at jeg sitter på facebook i engelsktimene og jeg innrømmer at jeg bare har levert inn en innlevering/oopgave i år, etter litt små snakk så kommer han endelig med ett tilbud. Endelig fikk jeg ett tilbud jeg kunne følge opp, som var tilpasset meg mest mulig slik ting er akkurat nå. Jeg skal få komme neste mandag og mandagen etter, da skal jeg få en liten time alene med han der han skal hjelpe meg med en del av innleveringene sånn at jeg hvert fall får 2 i engelsk.

Lærene sier de vil gi ekstra hjelp, men de sier at skolen ikke har nok penger, så da ryker det tilbudet ut. Jeg kan av ulike grunner ikke gå på ''spesiall''-skolen (som var så bra for meg!) i år. Å ta 2. klasse over to år, der jeg fikk konsentert meg om få fag om gangen var nesten uaktuelt for enkelte lærere, fosterfamilie og BV. Jeg er glad jeg hvert fall får hjelp to mandager så jeg hvert fall får 2'er i engelsk. Skulle bare ønske at tilbudet varte litt mer enn bare to mandager, men jeg skal ikke klage, ikke så mye hvert fall, har ventet på dette siden september/oktober!

SMIL!

Smilet. Gleden. Lykken! Livet er herlig nå, livet er herlig i dag!

Jeg satt først på gangen 07.50, klokka blei 8, hadde ikke sett snurtet av B eller mannen hennes. Klokka blei 08.05, jeg ville ikke gå i klasserommet før jeg så B, om hun ikke var syk vel og merke, men jeg vett at jeg får fravær. Jeg tenkte Faen i helvette! B er blitt syk igjen! Faen altså! Eller, er det hun som kommer der? Nei? Jo? Nei, det er ikke det, jo vist faen! B for pokker! Herregud, må gå bort før jeg går til time. Herregud! Er det hun? Jo! Ja! Herregud! Livet mitt er redda!

Jeg gikk fort ut, mot henne, hun hadde egentlig tenkt seg en anne plass, men hun så meg, begynte å gå mot meg og smilte. Jeg kom bort og fikk en klem, og jeg fikk fortalt om tatoveringen AKKURAT slik jeg hadde planlagt:
- Huske du før påskeferien en gang når jeg sier at jeg ikke likte sprøyter eller nåler? 
- Ja?
- Jah... *Viser armen* Jeg tok tatovering i syden.
- Nei?
- Eh.. Joh, se her.
- Så stilig.
Så fortalte jeg hva to av stjernene stod for, også sier jeg:
- Den stjerna er for folk som har hjelpt meg, selvfølgelig inkludert deg!
- Åhhh! Nei men... Jeg har stjerne på armen din. Også husker jeg ikke hva som skjedde, men jeg gikk hvert fall storfornøyd opp i klasserommet. 

Jeg var også på møte med BV i dag, var gaaanske fint å få se henne også igjen, og på vei til BV så møtte jeg ingen mindre enn I, og da fikk jeg vist henne tatoveringen. Når jeg satt og venta på BV da fikk jeg melding fra T, og jeg skulle få komme å snakke med han i morgen, eller det vil si, jeg skal vise tatoveringen! Det vil si at jeg har hatt kontakt med alle 4 som betyr så inderlig mye for meg i dag! Herregud! LYKKE!

Jeg smiler fra øre til øre her jeg sitter i klassen og skriver, ser sikkert ikke bra ut, men herregud! Jeg er glad, jeg fortjener å være glad!

Glede, ekte glede!

SMIL!!! Herregud, verden er en bra plass å leve i dag! 

Klokken er 00.00 om 4 minutt akkurat nå, når klokka blir 00.00 da er det 7 timer og 45 minutt til jeg skal være på skolen (Skal komme ekstra tidlig), og jeg håper så inderlig veldig utrolig masse at B er på skolen i morgen, sånn at jeg får møte henne og fortelle om tatoveringen. Faen så lei meg jeg blir om hun er syk igjen!

 Jeg vett at det kan skje noe sånn at hun ikke kommer på skolen i morgen, men håper er så inderlig stort, og jeg hadde blitt så veldig glad om hun var der, om hun der i mot ikke er der da kommer vel tårene til å renne. 

Jeg skal også snakke med BV i morgen, ser veldig fram til det nå, men snakket med henne i påsken og på skype når jeg var i syden, hun leser bloggene mine så er fare for at hun vett om tatoveringen, men skal bli ganske bra å få møte hun også.

Hah! Nå er klokka foresten 00.02! Tar lang tid å blogge når jeg skal sitte på facebook samtidig. Nå tar jeg kveld, håper på å få sove i hele natt og at B er frisk og stiller opp på skolen i morgen!

SMIIIL!

Endelig! Om under to døgn er jeg på skolen igjen og får møte gode kjære B, om hun ikke er blitt syk slik som hun blei i fjor vår etter en sydentur, i høstferien og i juleferien. Håper så inderlig at hun er tilbake!

Jeg er litt redd for at det skal være flyulykke med flyet hennes, vett ikke om det er i dag eller i morgen hun reiser hjem. Var nett på vg.no der hadde der skreiv de om en flyulykke, tenkte med en gang på B, men leste at det var en helt annen plass i verden.

Jeg drømte om B i natt. Alt var så ekte. Jeg gikk i gangen på skolen mandags morgen og snakket i telefonen med kontordama, av alle ting. Hun sier i telefonen Nå går B forbi kontoret mitt, jeg gikk slik at jeg fikk se B, og hun kommer gående. Jeg ser henne, og hun ser meg, det er masse folk rundt slik det pleier å være om morningen. Jeg går bort til B smiler og sier Hei hun gir meg ett skikkelig styggt blikk og sier Hei tilbake før hun går, jeg tar tak i jakken hennes og sier at jeg ville ha en klem, til svar fikk jeg Nei, ikke nå. Det var en helt forferdelig drøm! Er glad det bare var en drøm, og ikke ekte. Hadde det skjedd så vett jeg ikke hva jeg skulle ha gjort. 

Det er en hel haug av mennesker som vett hvem B er, enten så har de hatt henne når de selv gikk på skolen, eller de bor der hun bor, eller av helt andre grunner. Jeg tok bussen i går, og det var en veldig sosial bussjofør som kjørte bussen. Det blir feil å si at jeg kjenner han, men jeg vett hvem han er, og vi begge pratet. Jeg spør Bor ikke du på *navn på plassen*? Og det gjorde han, jeg spør videre Vett du hvem B er? Det gjorde han, for han hadde hatt henne i gym. Jeg forteller at den ene stjerna som her har som tatovering står for henne, og da sier han Gud så flott! Det må di si til henne når du kommer på skolen!
Jeg var på butikken tidligere på dagen, hun som stod i kassa med har jeg snakket en del med (Ikke om private ting, bare litt skole og der i blandt B), hun spurte hvordan jeg hadde hatt det i syden, jeg svarer at jeg hadde hatt det fint og tatt tatovering, og at B var med i ene stjerna, hun sa at den måtte jeg vise til B og den kommer hun til å bli glad for!

Jeg gleder meg veldig til å komme på skolen å fortelle om tatoveringen, jeg vett akkurat hvordan jeg skal fortelle det, og har tenkt litt på hvordan B vil reagere. 

Håper dagen i dag og morgen dagen går fort sånn at jeg får komt meg på skolen og møte B!

SMIL