Ny blogg!

Hei!

Jeg tar en brå-sjans nå, men håper det er verdt det! Jeg har mekket sammen en ny blogg ( www.dontkeepitinside.blogg.no ) Don't keep it inside, rett og slett for jeg harhatt en tidligere blogg som het det, og jeg likte veldig godt det navnet, den ble slettet, men er nå opprettet igjen! Ergo, ingen mer blogging her! Denne bloggen vil bli stående en stund slik at jeg får sammla opp kommentarer, enkelte innlegg og bilder som jeg ikke vil miste.

SMIL

Jeg er villig (KAN TRIGGE!)

Jeg er villig til å kutte opp armene... for at folk skal vise at de er glad i meg, bryr seg og støtter meg.

Jeg er villig til å stikke av... for at folk skal vise at de er glad i meg, bryr seg og støtter meg.

Jeg er villig til å forsøke å ta livet mitt... for at folk skal vise at de er glad i meg, bryr seg og støtter meg.

Jeg er villig til å sette himmel og jord i bevegelse... for at folk skal vise at de er glad i meg, bryr seg og støtter meg.

Jeg har planen helt klar i hodet, planen er gjennomførbar, men jeg vett det blir konsekvenser. Jeg vil stikke av, være vekke lenger enn tidligere, uten at NOEN vett hvor jeg er. Jeg vil komme til legen å si at jeg har prøvd å ta livet mitt, mens blodet drypper fra ferske kutt. Jeg blir forhåpentligvis innlagt, og folk bryr seg om meg, en liten stund hvert fall.

763073.jpg

www.weheartit.com

Dette kunne jeg ha gjort, men jeg vett at gjør jeg det så sitter konsekvensene en etter en på en rekke og venter på å få ta overhånd over livet mitt. 

Selvskading: Jeg vil ikke dø, jeg må derfor leve med først store sår, som senere blir til arr, som kommer til å være på armen for resten av livet mitt, og dårlig samvittighet da.
Stikke av: Folk blir redde, og jeg får dårlig samvittighet. Jeg ''bruker'' mennesker da.
Ta livet mitt: Jeg vil jo ikke dø, det er bare en måte å be om hjelp (En dum måte ja!), jeg kan av den grunn ødelegge kroppen min resten av livet.
Sette himmel og jord i bevegelse: Jeg bruker mennesker når jeg gjør ting jeg har nevnt ovenfor, jeg bruker viljen min til å gjøre de redde for meg. Det er en veldiiig dårlig måte.

Jeg vil at folk skal bry seg, men jeg klarer ikke å be om hjelp på en ''normal'' måte eller få oppmerksomhet på en ''normal'' måte. Fuck it.

fake a smile.

Dagens samtaler

Hei.

Jeg har akkurat vært på samtale hos psykolog. Det gikk... greit. Ble mye snakk hvordan jeg hadde det fra oktober/november 2011 til rundt februar 2012 når jeg bodde hos pappa, da jeg hadde vært innlagt på barn- og ungdompsykriatri, rettssak i november, 23. desember fikk jeg brev om neste rettssak, tidenes dårlige oppfølgig av BUP og min mening om det, selvskading, fucka døgnrytme, fucka kosthold osv.

Vi snakka om forholdet mitt til halvsøsken og lillesøster. En russetur vi var på tidligere i år. Snakka om forholdet mitt til mamma og spesielt pappa. Det var rart å ta opp alt dette som skjedde for så lenge siden, som jeg har prøvd å fortrenge, rett og slett for at dette var en av mine dårligse perioder. Jeg hadde bloggen Don't keep it inside, dette nevnte jeg ikke til psykologen, men jeg kom til å tenke på den nå. Så og si hver dag så lå jeg i sengen på det mørke rommet mitt, hørte på deppe-musikk og skreiv innlegg om hvor fælt livet mitt var, at jeg ikke så noe poeng i å leve osv. mange ganger rant både tårer og mascara, i værste fall blodet fra nye risp/kutt. Fy f*** for ett tragisk liv jeg hadde da, glad det er blitt hvert fall litt bedre nå!

Neste samtale er med B om en liten halv time. Ble endring på dagens samtale med henne, blir tidligere pga. ehh.. jeg husker ikke. Hun skulle vel hjelpe noen eller noe sånt. Jeg har snakket med henne to ganger tidligere i uka, når hun har hatt tid av ulike grunner og jeg har hatt friminutt/fritime, av den grunn av at jeg viste at jeg får ikke så god tid i dag. Ikke vett vi hvordan det blir i neste uke heller, i og med at hun er opptatt på tirsdag og torsdag, onsdag er jeg opptatt. Så samtalen blir nok på mandagen allerede. På fredagen skal vi egentlig på klassetur, en klassetur som kan trigge veldig mye, jeg har derfor fått tilbud om å være hjemme den dagen uten fravær, vel og merke, mer om det senere. Om jeg tar fri den dagen, så har jeg mulighet til å komme til skolen en liten tur å se om B har litt tid til å prate.

SMIL

En paff, men viktig samtale

Jeg var desperat og impulsisv som vanlig. Jeg ringte teraoauten min (Psykolog) min, jeg fikk pratet litt med henne, hun sier at jeg kunne få komme ut til henne. Jeg kom, og fikk snakket med henne.

Hun klarer å få så utrolig masse ut av meg, at jeg blir helt paff av og til. Ting som har ligget å plaget meg enten ubevist eller som jeg har fortrengt.

Vi snakket blandt annet om den dårlige samvitigheten jeg får, at jeg psyke meg selv ned for jeg er redd for å bli frisk og at ingen bryr seg lenger. Hun forteller noe hun sa at hun viste at jeg kom til å få dårlig samvittighet over, hun hadde hatt nattevakt i natt, hun hadde jobbet fram til lunsj så skulle hun hjem, men da ringer jeg henne. Hun kom med tilbud om jeg ville komme å prate med henne, for hun bryr seg og hun vil hjelpe meg uansett hvor psyk eller frisk jeg er. Det er godt å høre, men jeg får samtidig dårlig samvitighet. Og i utgangspunktet så valgte hun det selv. Jeg nevnte ikke med ett ord at det var fare for at jeg var til fare for meg selv, eller noen andre.

Hun forteller at hun er glad hun gjorde det, for hun så gode resultater som hun ikke har gjort tidligere, når det gjelder reflektering, umodenhet og tenke måten min.

Igjen, ett nytt og falskt SMIL

Minnene

Minnene kommer, en etter en.

En lærer fra ungdomsskolen som betydde så mye for meg var oppe på skolen min en tur. Jeg så han, men fikk ikke snakket med han. Men jeg så han, det er nok til at alle minner, både gode og vonde kommer fram, men di vonde tar overhånd.Jeg tenker tilbake på min tid nede på ungdomsskolen.

Først 8. kl; Det året mamma og pappa gikk i fra hverandre. Det året jeg ble utsatt for overgrep. Det året jeg virkelig fikk kjenne på det å bli utestengt fra en klasse/gruppe.

9. kl: Året der jeg holdt alle problemer for meg selv. Det året jeg prøvde å gjøre alt jeg kunne på skolen, men resultatet var dårlig.

10. kl: Det året jeg ble kjent med en ny lærer. Jeg fortalte om overgrep. Jeg begynte med selvskading. Jeg begynte med jevne samtaler i BV. Jeg telte mnd til jeg var ferdig på ungdomsskolen for jeg grua meg til å si farvell til de to lærene som brydde seg. Første gang jeg grein meg til hjelp i engelsk, som jeg hadde ventet på både i 8 og 9 klasse. Jeg begynte å stikke av.

Det er på slike tidspunkt, når alt det vonde kommer at jeg bare vil ta livet mitt. For selvom jeg ikke blogger om tankene, snakker med noen om tankene, så er di her. Selvmordstankene ligger å kverner inni hodet mitt, noen dager lite og noen dager mye. I dag er det mye, det liker jeg ikke.

Fake a SMILE

Sanne ord

Akkurat slik synes jeg alle burde tenke!

SMIL

En overraskende tanke

Tanken slo meg brått. Virkelig brått. Den kom så fort at jeg bare måtte sette meg ned å tenke om jeg selv hadde tenkt den tanken. Hadde jeg av alle personer tenkt den tanken selv? Det var ikke om hvilken som helst person, men om B.

Jeg er så heldig og starter seint om mandagen. Planen min var å møte på skolen før skolestart for å møte B, har jo ikke sett henne på over en uke. Så skulle jeg bort i sentrum å kjøpe mat, forså til skolen å gjøre lekser? men så kom tanken Skal mitt forhold til B få styre hele livet mitt? Skal ikke jeg få gjøre det jeg vil og må, framfor å gjøre det jeg ønsker? Nei, slik er det jo ikke. Jeg må jo gjøre det jeg faktisk gidder og må, og uansett hva har det å si om jeg snakker med B før skolen starter eller 20 minutt senere? Ingen ting, egentlig. Jeg har alltid (Så lenge jeg har kjent B) tenkt at jeg må møte B, framfor andre ting. Det var derfor jeg ble så paff over meg selv.

Jeg føler meg plutselig mer selvstendig, tror jeg. Jeg kan styre meg selv og mine handlinger, følelser og tanker som oftest.  Jeg fikk gjort andre ting før jeg gikk til B, eller skolen i det hele tatt? men vær sikker på at så fort jeg kom til skolen så var det B jeg så etter, men ikke på en desperat måte. Jeg var rolig, så meg bare rundt og hadde ørene åpne. Jeg hørte henne, og stod bare å ventet ??tilfeldigvis?? på en plass jeg var sikker på at hun skulle gå forbi.
- Hei! Jeg går mot henne
- Der e du! Du var ikke der i stad. Hun smiler
- Kom nettopp. Jeg gir henne en klem, jeg går med henne ett stykke. Vi veksler noen ord, men ikke så mange, hun har det travelt som vanlig. Jeg går nok innom senere i dag.

SMIL,var en bra start på skoledagen!

 

Dikt

Hei, igjen!

Fant ett dikt på en gruppe på facebook der jeg er medlem:

I feel I've lost a thousand years,
 just living day by day,
 I'm hidden behind the pain and tears,
 my sorrow guides the way,
 I cannot see where I have gone,
 nor where my life shall go,
 but leaving you my life long friend is the only way I know,
 it will be painful, I will be weak,
 but true friendship never dies,
so call upon the greatest power,
 when you feel you can't survive,
 he will hear you saddest hours,
 and keep our memories alive,
 for in the eternal love of god,
 True friendship Never dies.

Jeg er ikke sikker på hvem som har skrivet det.

SMIL

Di vonde ord

Jeg selvskada både i juni og september. ''Mamma'' skulle ikke få vite noe av ulike grunner. Vi hadde også en avtale om at når jeg hadde gått minst 6 mnd skadefri så skulle jeg og hun ta oss en liten tur som ''belønning''. Jeg har snakket litt med B om jeg skulle fortelle det eller ikke, hun ville at jeg skulle si det men sa det var opp til meg, jeg valgte å egentlig ikke gjøre det.

Det er ikke lenge siden (Sist uke tror jeg) hun spurte hvordan det ble med den turen, jeg forteller at jeg og ''mamma'' ikke har snakket om det på en stund men jeg fortejner det jo ikke uansett. B konkluderte med at vist jeg ikke sa noe om selvskading eller turen så forhåpentligvis så ble det bare glømt. Den gang ei... ''mamma'' begynte å snakke om turen her en dagen.
- Jeg fortjener ikke turen detter det ut av meg, mens tårene begynner å trille.
- Hva da? Hun ser på meg, overrasket.
- Jeg har selvskada... to ganger. Tårene triller enda mer, og jeg føler meg knust innvendig.

Det var vonde ord å fortelle etter så lang tid, men det var deilig å få det gjort. Etter å ha brutt selvskading-avtalene så mange ganger så var jeg sikker på at det ikke ble noe tur, men det blir det faktisk! Ikke nå i oktober som planlagt, men når det er gått 6 mnd fra siste selvskading.

Vi hadde også en avtale om at når jeg hadde gått 1 år skadefri så skulle hun betale hvert fall deler av en tatovering. Jeg sa til henne at da ble det hvert fall ikke tatovering i januar, og senere når jeg omsider klarer 1 år så må jeg vel betale den selv, hun sier at jeg hvert fall kunne minne henne på det når jeg har vært 1 år skadefri, så skulle hun vurdere det da.

SMIL

Flyttning på G

Hei!

Siden sist har jeg vært på møte der jeg har fått hilst på mi kommende fostermor, jeg har også vært på besøk og hilst på mine kommende fostersøstre som er eldre enn meg. Ting går rimelig fort for seg, og jeg flytter om under en uke!

Det er jo veldig spennende, men også veldig skummelt. Slik var det sist gang også, og selvfølgelig. Hvem hadde følt seg 100 % rolig og uredd når de skulle ha flyttet inn i en ny fremmend familie?

Jeg tenker en del på min tidligere saksbehandler i BV. Hva tenker hun om dette? Det var jo ikke dette jeg ga utrykk for at jeg ville på siste samtale, men når jeg forhåpentligvis får henne som saksbehandler igjen så er en del ting blitt endra. Hva tenker hun om det?

Oppi alt det som skjer med flytting og ny familie så skjer jo også andre ting som skole, møter, samtaler, ferie og russearrangementer osv, bloggen blir derfor ned priotert. Å blogge er noe jeg ønkser, men det er heller ikke en jobb jeg har, men samtidig så vurderer jeg å legge denne bloggen på hyllen en stund, siden det blir så lite blogging, jeg får tenke mer på det.

SMIL

Les mer i arkivet » Oktober 2013 » September 2013 » August 2013
Smilebloggen

Smilebloggen

18, Hurum

Etter å fått en tøff start på livet, så velger jeg å skrive ned tanker, følelser og minner på bloggen. Overgrep, selvskading, sinne, tårer, falske smil og ekte glede er noe av det du kan lese om her. Er det noe er du oppfatter som triggende så er det bare til å gå vekk fra bloggen. Jeg vil også prøve å hjelpe andre, men ikke mer enn det jeg har energi til. Jeg er ikke i fra Hurum, men har familie der.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits